Film blir ikke vakrere enn I Am Love
En filmselskers drøm er visuell ekstravagansa som aldri henfaller til å bli glatt estetisering. Når bildene føles mettede, har skikkelig tekstur; når lyset stryker over scenografien som om den var et kinn og komposisjonen ligner et maleri. I Am Love er en slik film, og det er en smule overraskende at den kommer fra Luca Guadagnino, som tidligere har regissert den erotiske tenåringsfilmen Melissa P – en nokså flat og mislykket film.
I I Am Love slekter Guadagnino på storheter som Bertolucci, Antonioni og Coppola. I klassisk italiensk ånd får vi servert et skikkelig familiedrama, satt til overklassen, slik at vi får rikelige, tilfredsstillende doser med barokkmøbler, rikt utsmykkede kjoler og gourmetmat fra kokkehimmelen. Overflaten er kanskje viktigere enn innholdet i denne filmen, men manuskriptet har nok substans til at filmen også kan forføre tankene. Ikke minst er karakterskildringene overbevisende, og Oscar-vinner Tilda Swinton gjør en av sine aller beste roller som herskapshusets førstekvinne.
I Am Love befant seg i toppsjiktet på mange kritikerlister over de beste filmene i fjor og kan varmt anbefales til alle som ønsker en stor kunstopplevelse foran TV-skjermen. Filmmagasinet var svært begeistret for filmen og skrev følgende:
Resultatet kunne blitt både overflatisk og pretensiøst. Men «I Am Love» stikker dypere, og det skyldes i høy grad Tilda Swintons evne til å gå inn i sin karakter på en intelligent og intuitiv måte.
Bak et borgerlig, behersket ytre ser vi et menneske revet mellom raseri, kynisme, begjær, sorg og morskjærlighet. Ble dette litt pompøst? Det spiller ingen rolle. «I Am Love» er ikke redd for de store følelsene og formidler dem på forbilledlig vis. En fremtidig cinematek-klassiker.
Traileren kan du se her:
