Blodsprutende tv blir ikke bedre enn dette
* Lei episode 1-3 her (kr. 39,-)
* Lei episode 4-6 her (kr. 39,-)
For ikke veldig mange år siden var tv-serier et annenrangs medium sammenliknet med film – men det var før Sopranos, Lost, The Wire og alle de andre storseriene kom og snudde denne verden opp ned. The Walking Dead er enda et eksempel på at amerikanske tv-selskaper nå bruker enormt med ressurser på å lage god, smart underholdning. Både produksjonskvaliteten, skuespillerprestasjoner og manus holder nemlig så høyt og påkostet nivå at det slår det meste som har blitt produsert av Hollywood-filmer de siste årene.
Serien bygger på den svært ambisiøse Robert Kirkman-tegneserien ved samme navn, og er en historie som passer like godt for dem som liker smart persongalleri som for dem som foretrekker blodsprutende action og høyt adrenalinnivå.
I utgangspunktet er det en serie i seks deler, som Online TV har delt i to – episode 1-3 (kr. 39,-) og episode 4-6 (kr. 39,-).
Universet er mørkt, omtrent like håpløst som i filmen “The Road”, og her forsøker en gruppe voksne og barn overleve i en verden overbefolket av zombier. Men når ressursene er få, forstyrres menneskenes moralske kompass – og hovedpersonene her må også overleve hverandre i tillegg til å motstå trusselen fra zombiene.
Heldigvis har også amerikanske tv-seere forstått hvor fantastisk serien er, og første episode debuterte med over fem millioner seere. AMC har respondert med å bestille en ny sesong, som kommer til høsten.
AMC står for øvrig også bak Mad Men, Breaking Bad og The Killing (den amerikanske versjonen av danske Forbrydelsen) og har seilet opp som en alvorlig utfordrer til tv-serietronen i USA.
God fornøyelse!
* Bonus: Her er det første bildet fra innspillingen av sesong to.
The Hole – grøssende eventyr og åttitallsnostalgi
29. juli er det norsk kinopremiere på Super 8; J.J. Abrams‘ hyllest til produksjonsselskapet Amblin og Steven Spielbergs sytti- og åttitallsproduksjoner, som E.T. og Nærkontakt av tredje grad. Slikt fyller et filmhjerte med nostalgisk lengsel, og hva er vel bedre enn at legenden Joe Dante gjør det samme med sin The Hole.
Joe Dante er mest kjent for sine fornøyelige skrekkomedier Piranha, The Howling og Gremlins, og The Hole er en blanding av eventyr, grøss og humor, med barn og ungdommer i hovedrollene ala klassikeren The Goonies. Kort sagt: dette er en film av god gammeldags sort! Plotet er spennende, men Dante sørger for å vie vel så mye tid til karakterene og relasjonene dem i mellom. Da blir det desto mer engasjerende når filmen trer over i renspikket grøss i siste akt. Det er dog viktig å understreke at dette er en “snill” grøsser, som på ingen måte vil koste deg nattesøvnen. Dette er mest for kos.
Regissør Dante har ligget på latsiden det siste tiåret og i så måte må The Hole betraktes som et comeback. Kritikerne har holdt en støttende hånd rundt filmen, og verdens største filmmagasin Empire gav fire av fem stjerner. Anmelder Ian Freer konkluderte:
Dante departs from the ’80s family flick in two respects. Firstly, as with Explorers, where the aliens turn out to be TV-obsessed idiots, what is inside the hole is not obvious. Secondly, the story has some dark corners that are unusual in the genre. Yet where The Hole really scores — and this is rare in modern horror — is in its lead characters. Dante spends at least the first third of the film just hanging out with his kids, creating believable, shifting relationships between the two siblings (Chris Massoglia, a sparky Nathan Gamble) and the sassy blonde-next-door (Hayley Bennett). Bruce Dern is the most memorable adult as the first inhabitant of the house, warning kids the hole has been there “since the world’s first scream” with relish. (…)
Welcome back, Joe Dante, and welcome back ’80s family frights. It might be too lightweight for hardcore horror types, but this is a great way to get in touch with your inner eight-year-old.
Se traileren her:
Let Me In er en inspirert, vellykket remake
I 2008 ble den svenske vampyrfilmen La den rette komme inn (se den på Online TV her) en av årets mest internasjonalt anerkjente filmer. Thomas Alfredssons mesterverk regnes allerede som en moderne klassiker, og ifølge mange er det den beste bidraget til en sjanger med lurvete rykte.
Så hvorfor lage en remake av noe som allerede er perfekt, bare to år etter? Det første svaret som detter ned i hodet er klingende mynt, men visstnok skal Cloverfield-regissør Matt Reeves båret på et oppriktig ønske om å gjøre sin versjon av forfatter John Ajvide Lindqvists historie. Heldigvis er dette en av de sjeldne tilfellene der en amerikansk remake kan måle muskler med originalen. Den såre tonen er bevart, ja i grunnen forsterket, samtidig som Reeves skrur spenningen opp et par hakk. Som forventet er den også mer blodig, men går aldri over streken; sjokkeffektene kommer ikke veien for karakterene og historien. I rollen som vampyr ser vi Chloe Grace Moretz, kjent fra rollen som Hit-Girl i Kick-Ass (se filmen på Online TV her). Her manifesterer hun sin posisjon som en av sin generasjons mest talentfulle skuespillere.
At dette er en langt over gjennomsnittet vellykket nyinnspilling, reflekteres også av de svenske kritikernes mottagelse. Man skulle kanskje tro at svenskene ville verne om sin egen film, men så god er Reeves tolkning at det resulterte i svært høye poengsummer i svenske aviser og tidsskrifters. Både Aftonbladet og Expressen spanderte hele fire av fem mulige stjerner, og sistnevnte skrev følgende:
Tomas Alfredson var orolig för om en amerikansk version av ”Låt den rätte komma in” skulle tillföra hans egen banbrytande vampyrberättelse något. Att den nu tagit vägen via vad vi slarvigt kallar Hollywood har inte filat ner spänningen, nerven och ömheten vid en jämförelse med originalet. (…) Precis som i ”Låt den rätte…” landar Reeves med en av de mest enastående skildringarna på film om vänskap och modet att stå upp för den och det man tror på. Det är bitvis så vackert och rörande att ”Let me in” blir en film du ser genom en slöja av tårar.
Lars von Trier skaper skandale nesten uansett hva han gjør. I år kuppet han hele Cannes-festivalen med sine kontroversielle, forsøksvis humoristiske uttalelser og ble utvist fra Croisetten med øyeblikkelig virkning. Nå er von Trier, en av festivalhistoriens viktigste navn (han har hatt hele 9 filmer i hovedkonkurransen!), såkalt persona non grata på ubestemt tid. Om festivalen ønsker han tilbake ved en senere anledning, vil tiden vise.
Fredag har Lars von Triers nye, svært kritikerroste film Melancholia premiere på norske kinoer. Det har blitt en spektakulær og pustberøvende vakker film om verdens undergang, ispedd psykologisk drama og store doser sort humor. På tross av all den forstyrrende oppmerksomheten rundt von Triers person, er det viktig å se filmen isolert fra dette. En av årets beste, som sådan.
Men enda bedre var Antichrist – filmen som sjokkerte en hel verden i 2009. Cannes-festivalen ble snudd på hodet av denne bekmørke, groteske skrekkfilmen, som inneholder ekstremt grafiske torturscener. Filmen er intens og suggererende, men på tross av den ufyselige stemningen byr von Trier og den Oscar-vinnende fotografen Anthony Dod Mantle (som vant Oscar for Slumdog Millionaire) på noen umåtelig vakre bilder. Tablåestetikken minner særlig om Andrej Tarkovskij, for den som kjenner til ham – den kanskje største kunstneren i russisk filmhistorie. Von Trier er selv en svoren fan og har passende nok dedikert hele filmen til Tarkovskij.
Filmen fikk ufortjent slakt av flere norske kritikere, som åpenbart ble frastøtt av det voldsomme innholdet. I ettertid har filmen marinert seg inn i nyere filmhistorie, og internasjonalt regnes den som en av von Triers viktigste filmer. Om du er klar for en altoppslukende, men også utmattende filmopplevelse, anbefales Antichrist som “oppvarming” til Melancholia. Charlotte Gainsbourg vant prisen i Cannes for beste skuespillerinne, og hadde verden vært et rettferdig sted hadde også Willem Dafoe fått en bemerkelse for sin innsats. Han gjør sitt livs rolle i denne filmen!
Traileren kan du se her:
Rob Reiner gjør comeback med Flipped
Rob Reiner var et av åttitallets største regissørnavn. Han slo igjennom med mokumentaren This Is Spinal Tap (som nettmagasinet Montages kåret til tidenes fjerde beste i sin sjanger) og kapret nerdhjertene med fantasyparodien The Princess Bride. Et luftig og lekent eventyr som skaper stor humor ved å overdrive platte klisjeer. Hans neste film skulle istedet skape noen av de mest levedyktige konvensjonene innenfor den romantiske komediesjangeren. When Harry Met Sally (Da han møtte henne – se den på Online TV) konkurrerer med Annie Hall om å være åttitallets beste kjærlighetsfilm og holder tidens tann som en ærlig og gjenkjennelig beretning om kjærlighetens paradokser.
Rob Reiners mesterverk er likevel Stand By Me, basert på Stephen Kings novelle ved samme navn. En hjerteskjærende fortelling om vennskap og oppbrudd; sjelden eller aldri har en gjeng tolv år gamle gutter blitt skildret med større autentisitet. Avdøde River Phoenix gjør en gåsehudfremkallende innsats i en av hovedrollene, og sammen med Reiners sensible regigrep og et usedvanlig velartikulerte manuskript, skapes en kraft som hever dette ungdomsdramaet opp i klassikerdivisjonen. Kritikerroste Misery ble også basert på en King-roman, og sopet med seg en velfortjent Oscar til Kathy Bates. En klaustrofobisk thriller med drypp av beksvart komikk.
Etter A Few Good Men dalte karrieren litt for Reiner. Ikke at filmene var direkte dårlige, men friskheten og sjangergrepet fra åttitallsproduksjonen rant litt ut i sanda. The Bucket List sjarmerte mange, men bar preg av et litt for slapt manuskript, selv om skuespillerne Jack Nicholson og Morgan Freeman gjorde hederlige innsatser. Da er det en fryd å kunne konstatere at Flipped er hans beste film på et tiår. Flipped minner i grunnen mye om norske Jørgen + Anne = sant, men er satt til sekstitallet og blir derfor et morsomt portrett på etterkrigstidens amerikanske kjernefamilie. Fortellingen handler om Bryce og Juli, som treffes for første gang i åtteårsalderen. Juli blir umiddelbart betatt av den blonde gutten og gir alt for å forsøke å vinne hans oppmerksomhet. Først i ungdomstiden begynner Bryce å innse at Juli er jenta i hans liv, men etter årevis med avvisninger må han vinne tilbake hennes gunst.
Det skjønne med Flipped er at den er sår og sann, uten å bli tung på labben. Dette er på mange måter en florlett film, uten de helt store følelsesbombene. Istedet sniker den seg sakte men sikkert inn i hjertet, og til slutt må man felle både en og to tårer for Bryce og Juli. De unge skuespillerne gjør fenomenale innsatser, og særlig Madeline Carrol bør få et langt liv foran kameraet. Flippedkombinerer humor og drama med en laboratorieforskers presise utporsjonering, og resultatet er en real sjarmbombe få, om noen, kan støte vekk eller heve seg over. Kort sagt: en av årets koseligste, mest hjertevarmende filmopplevelser!
Traileren kan du se her:
Monsters – intens og original science fiction
- Se Monsters på Online TV (39,-)!
- Se Monsters på Online TV i HD-kvalitet (59,-)!
- Husk at vi spanderer den første filmen! Les mer her.
Som filmelsker opplever man nærmest å bli bortsskjemt på originale science fiction-filmer. Kreativiteten ser ut til å blomstre i miljøet, med filmer som Source Code, Moon, Cloverfield og District 9. Disse har fylt et tomrom etter årevis med knusktørke innenfor en sjanger som er vanskelig å mestre, men desto mer tilfredsstillende for et nerdete filmhjerte når filmskaperne virkelig lykkes.
Monsters fikk en pangstart når verdens største filmmagasin Empire trakk den frem som en av årets beste filmer, og gav den hele fem av fem stjerner. Filmen ligger an til å bli en kultfavoritt og har mye til felles med Oscar-nominerte District 9, men fanger også den forunderlige stemningen fra Steven Spielbergs beste filmer. Selv om filmen bruker dokumentariske virkemidler for å skape størst mulig grad av realisme, fornemmer man en magisk nerve i bakgrunnen, som tilføyer en nødvendig eventyrfølelse.
Når NASA oppdager muligheten for liv i vårt eget solsystem, sender de en sonde for å samle inn prøver fra en av Jupiters måner. Dessverre går ikke denne prosessen like knirkefritt som planlagt, og på hjemveien krasjer sonden i Mellom-Amerika. Det er her vår fortelling begynner, etter at militærvesenet har sendt ut soldatgrupper for å få kontroll over de nye livsformene som har oppstått i jungelen. En journalist går med på å hjelpe en opprørt amerikansk turist over grensen fra Mexico til USA – en reise som viser seg å bli dramatisk på alle tenkelige plan. Her kombinerer filmen nervepirrende spenning, spektakulær action og troverdig karakterdrama – en sjangerblanding som krever at regissøren har tungen rett i munnen.
Monsters er den britiske regissørens Gareth Edwards‘ debutfilm og det skal mildt sagt bli spennende å se hva han foretar seg i fremtiden.
Filmmagasinet var begeistret og skrev følgende om filmen:
«Monsters» er mer en visuell opplevelse enn noe annet. Man kan neste lukte all klorofyllet de beveger seg gjennom. Det er fuktig, varmt og grønt. Lydene er skrudd opp, så man kvepper hver gang et jagerfly skjærer over himmelen. «Monsters» er en audiovisuell nytelse mer enn den er intellektuelt stimulerende. Vellaget er den, okke som.
Tilbakeblikk på Cannes-vinneren!
- Se The Thin Red Line på Online TV (39,-)
Filmfestivalen i Cannes ble avsluttet i helga, og Terrence Malick stakk av med Gullpalmen for sin nyeste film The Tree of Life som blir å se her til lands 2. september. Hvis du synes det er lenge å vente, eller har lyst til å bli bedre kjent med denne filmskaperen anbefaler vi The Thin Red Line som er tilgjengelig på Online TV.
- Her kan du lese hva nettmagasinet Montages hadde å skrive om prisutdelingen!
- Og her er en egen podcast med de første reaksjonene etter verdenspremieren på The Tree of Life!
Det har vært knyttet enorme forventinger til denne filmen, mye på grunn av dens eksklusivitet. Terrence Malick er slett ikke en produktiv filmskaper. Snarere tvert om, han har kun laget fire filmer siden han begynte å regissere og han lar det gå mange, mange år mellom hver film. Opptil 20 år har det faktisk gått. På 70-tallet kom han med Badlands og Days of Heaven. Så, 20 år etter, kom The Thin Red Line, og syv år etter det igjen The New World. Hver film han har laget fremstår som unike kunstverk med en egen, poetisk storhet i seg. Han er rett og slett langt mer visjonær og har et helt annet ambisjonsnivå enn de fleste nålevende filmskapere.
The Thin Red Line er intet unntak. Denne 2.verdenskrigsfilmen er noe helt for seg selv. Ikke bare har den et fantastisk fotoarbeid og et skuespillerensemble uten sidestykke, den utfordrer med sjangerkonvensjoner på en kløktig, kompleks og samtidig poetisk måte. I manges øyne er dette den beste, og paradoksalt nok mest ærlige krigsfilmen som har vært laget.
Hvis det er en film du bør ta deg tid til å se denne uken, så er det The Thin Red Line!
Her kommer trailerne både til The Tree of Life og The Thin Red Line:
Redaksjonen anbefaler tre filmer av Luc Besson
- Husk at vi spanderer den første filmen!
- Se Det store blå i standard eller HD.
- Se Leon i standard eller HD.
- Se Det femte element i standard eller HD.
Søndagen er ukas lateste dag og det gjør den spesielt velegnet til å se ekstra god film. Man har roen i kroppen, tålmodigheten og konsentrasjonen på plass. Fremover kommer redaksjonen til å gi deg filmtips hver søndag, som alle vil komme fra øverste hylle i filmens verden.
Det forskrudde eventyret Adèle and the Secret of the Mummy er et friskt pust fra Luc Besson, som vi de siste årene ikke har fått de helt store filmene fra. Derfor er det kanskje på tide å huske hvorfor vi jo egentlig liker Luc Besson veldig godt! Han kalles ikke en mesterregissør uten grunn. Tilbake på nittitallet og sent åttitall var nemlig Luc Besson helt monumental.
Hvis du ikke kjenner de gamle filmene hans, anbefaler vi å bruke søndagen til nettopp dette! Og hvis du, som oss, har falmende minner fra filmer du husker at var veldig bra – så ta et gjensyn! Det er mye godt å velge i, og det var vanskelig å havne på bare tre filmer. Han har nemlig en utrolig spennvidde som regissør, og mestrer både eventyr, action, thrillere og poetiske drama. Vi har derfor plukket ut tre svært ulike filmer: Det store blå fra 1988, Leon fra 1994 og Det femte element fra 1999. Dessuten får du alle filmene i HD-kvalitet hvis du har bredbånd og maskinvare som takler det. Se lenkene øverst i saken for HD-versjonene!
Og hvis disse tre filmene ikke skulle være nok, sjekk ut Nikita fra 1990!
Nyt søndagen med en god film!
På tide å digge superskurken!
- Se Megahjerne med norske stemmer eller originale stemmer (norsk tekst) på Online TV!
- Husk at vi spanderer første filmen!
Etter mange tiår med glorifisering av superhelten har det i det siste kommet fler og fler filmer hvor heltestatusen har blitt utfordret eller problematisert – på mer eller mindre seriøst vis. Både heltens og skurkens psyke og personlighet har kommet i fokus, og verden er ikke lenger så sort-hvitt som den en gang var. Samfunnet rundt har også fått passet sitt påskrevet, gjerne som en analogi på reelle samfunnsproblemer. Hvem kan forvente uselviske, rettskafne helter i en verden hvor penger, makt og korrupsjon rår? Interessante problemstillinger som det kan bli god, mørk film av. Christopher Nolans mesterlige Batman-filmer, f.eks.
Det betyr ikke at alle filmskapere behøver å grave like dypt i menneskesinnets grums som herr Nolan. Det går også an å harselere over klassiske skurke- og helteskikkelser med et passe skjevt smil på lur. Og det er nettopp dette Megahjerne gjør! Her er superhelten en ekkelt selvgod muskelbunt med perfekt sveis og bred kjeve. Urk.
Superskurken blir slem med god grunn. Han har alltid vært latterliggjort av den überglatte heltekjipingen. Dessuten er han mye flinkere til å gjøre slemme ting. Og så er det mye kulere, da …
Filmmagasinet ga Megahjerne fem av seks stjerner og anmelderen hadde dette å si:
Megahjerne er morsom; full av smarte superheltreferanser, fine, tegneserietro persontegninger, masse detaljer og innfall, og en intelligent fortellerformel.
Den har kommet i to versjoner på Online TV: Med norske stemmer for de små, og i originalversjon med stemmene til Will Ferrel, Brad Pitt, Tina Fey og Jonah Hill for de litt større. Veldig godt stemmelagt er den, så det anbefales å se den i originalversjon!
Se traileren her:

















